Som sosionom og innehaver av Rettighetshjelpen, får jeg titt og stadig spørsmål om å hjelpe folk med å «oversette» sakspapirer fra NAV, helseforetak, kommuner, leger og andre private og offentlige instanser. Jeg skal derfor gi et litt kritisk blikk om måten saksbehandlere formulerer sine brev på, og hvordan standard tekst utformes. Selvfølgelig anonymt..

Og det er ingen tvil om at det er mange brev som er formulert tungvint, er vanskelig å forstå og drypper til tider av både moralisme og akademisk overlegenhet. Så – hvem er sakspapirene egentlig skrevet for??

Utgangspunktet er jo at når en søker hjelp fra det offentlig på en eller annen måte, så er vedkommende i en krise, og trenger både mer-kunnskap og hjelp. Hjelpesøker har et problem som forsøkes løst. Krisen kan være sykdom, lidelse, pengeproblemer, byggesøknad, omsorgsbolig  eller annet. For mennesker i krise er det i hvert fall viktig at brev fra det offentlige er lesbare og forståbare.

Dette er et brev jeg nylig fikk i hende fra en som søkte rusbehandling, og som fikk avslag:

 

«Du vil ikke få tilbud om døgnbehandling ved NN klinikk. Dette etter en totalvurdering med hovedvekt på kost/nytte. Det vi si at henvisningen er vurdert i forhold til Prioritetsforskriften og dennes vilkår om tilstanden er alvorlig og om behandlingen ansees å være nyttig og kostnadseffektiv. Du har vært i behandling ved NN klinikk tidligere. Du var også nylig innlagt på Enhet for Avgiftning»

 

Brevet må oppleves som svært krenkende for pasienten som leser dette. Vi må også tenke at mange av pasientene som leser dette, sitter alene og har sine egne destruktive og negative tanker om seg selv.

Brevet kan med dette understreke lesers egen negative selvverd, og med setninger som  «totalvurdering med hovedvekt på kost/nytte», så sier jo brevet at pasienten egentlig ikke er ikke så mye verd. Totalvurderingen fra Helseforetaket går på ren og skjær økonomi, og at det er dette som er retningsgivende.  Du som pasient eller hjelpesøkende  er ikke lenger verd noe –  og samfunnet får ikke noe mer nytte av deg som menneske-  og det koster for mye å hjelpe deg.

Og når brevskriver skal forsøke å utdype dette, går det ikke så mye bedre. Vi vet jo «selvfølgelig» alle sammen hva Prioritetsforskriften er . Eller gjør vi ikke det??

I alle fall: Forklaringen og trøsten til pasienten kommer i neste setning:

«Det vi si at henvisningen er vurdert i forhold til Prioritetsforskriften og dennes vilkår om tilstanden er alvorlig og om behandlingen ansees å være nyttig og kostnadseffektiv.»

Skjønner?? Sagt med andre ord: Du er for gammel, sjuk og samfunnet har ikke bruk for deg. Ha et bra liv videre.

Men et lite halmstrå kommer på slutten: «Dersom du er i behov for ytterligere innleggelse nå, bør dette være et omsorgssenter i kommunal regi.»

Problemet er bare at mange kommuner ikke har penger til å bevilge til rusbehandling på private omsorgssentra.  Men det er jo ikke helseforetakets ansvar?

Share This