Negative utspill mot barnevernet

I den senere tid så har det vært svært mange negative utspill mot barnevernet, og barnevernet har blitt et yrke det nærmest er blitt lov til å mobbe.

I mine tidligere jobber, så har jeg opplevd både barnevernsansatte som er fantastiske fagmennesker og ønsker å gjøre det beste for alle parter, men også det motsatte – barneverns ansatte som har opptrådt på en utrolig usmakelig og makt-utøvende væremåte.   Men nå er det jo slik at  vi finner «brukne kvister i alle skoger» – det vil si at i alle jobber så finnes det enkeltindivider som absolutt ikke burde jobbe der.

Selvfølgelig skal vi alltid ha «argusøyner» på barnevernet –slik som vi skal ha argusøyner på andre jobber som handler om utøvelse av makt og arbeid med mennesker. Vi skal stille strenge krav om yrkesutøvelsen, da en barnevernsansatt tilhører faktisk en av vårt samfunns viktigste yrkesgrupper. Men vi skal gjøre det på riktig måte.

Det vanskelige møtet

Selv om barnevernet ikke bare handler om problemer og omsorgsovertakelse, er det allikevel en erkjennelse at det er mange vonde møter i løpet av en arbeidsdag.. I en barnevernssak så er det minst tre parter, og det vil ALLTID være ulik maktfordeling. Den barnevernsansatte  vil alltid være den som sitter med makten – og dette kan ikke poengteres godt nok. De er utøvere av både makt og hjelp.

Derfor skal det stilles strenge krav både til erfaring, kompetanse og kunnskap – og ikke minst gode lytteregenskaper, respekt og en ydmyk holdning ovenfor menneskene på den andre siden av bordet. Disse foreldre har kanskje sin vanskeligste og vondeste sorg i livet akkurat under møtet, og kan opplever situasjonen som grunnløs og krenkende. Og det kan en jo forstå. Iallefall bør en forstå det sinne som foreldrene har, og deres opplevelse av urettferdighet og tvang.

Barnet må være i fokus

Som det fremgår av lovteksten i barnevernstjenester §1, så er lovens formål å sikre at barn og unge som lever under anstrengte forhold, får den nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt at det skal bidra til at oppvekstvilkårene er trygge.  Og en skal alltid spørre hva «nødvendig hjelp og omsorg til rett tid» vil si. Er det alltid å ta ut barnet fra hjemmet? Er det alltid å la barnet forbli i heimen? Er det å sette inn tiltak i heimen, eller å sette inn en annen omsorgsbase.Disse barnefaglige vurderingene vil alltid romme etiske dilemma både for foreldre og for den som er saksbehandler.

6% av alle barn i Norge opplever vold og overgrep

I følge barneombudet og NOU melding 2017:12 er over 6 % av norske barn – eller 60.000 barn – utsatt for, har opplevd eller opplever grov vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i sine unge liv, og sannsynligheten er stor for at dette er bare toppen av isfjellet. (Fra Barneombudsbloggen) (se også denne filmen fra Domstoladministrasjon om barn som lever i forhold der far utøver vold mot mor)

Fra  en tidligere artikkel som jeg har skrevet, foregår det over 16000 søk i Norge pr dag om barnepornografi.

Dette er de bitre realiteter i Norge i dag. Og for å understreke det: Norge er på ingen måte versting – forskjellen til mange andre land er at vi har et har stadig fokus på barnevern og på barns rettigheter.  Vi har en presse som jobber med uheldige sider av barnevernet – og selvfølgelig skal de de – slik  som de skal jobbe med annen uheldig yrkesutøvelse.

Men uansett hvordan vi snur og vender på det: barnevernet er til vern for barnet – ikke for de voksne.

Blir de etiske retningslinjer brukt i det daglige arbeidet??

I mange av de jobber som har med mennesker å gjøre, så finnes det et sett av yrkesetiske retningslinjer, eller et etisk grunnlagsdokument. Det finnes også kommunale etiske retningslinjer. (Artikkel fra Kommunenes Sentraforbund-KS)

Etiske retningslinjer er svært viktig for å ha en felles forståelse av hvordan etiske dilemmaer skal løses, og ansatte i barnevernet svært ofte oppe i etiske dilemmaer og konfliktsituasjoner.

Men i mange yrker – og sikkert også i barnevernet- er etiske retningslinjer ofte et sovende dokument.   Hvor ofte blir dette sett som en ledelses oppgave i kommuner eller på barnevernsinstitusjoner?

I en tid da økonomi er det viktigste – også i barnevernet

Men i en tid hvor bemanningen er redusert til et minimum på de fleste arbeidssteder og hvor økonomisk inntjening står i høysetet også i kommuner, er etikk og verdisyn det som blir prioritert i en travel hverdag?? Er det NOK rom for etiske refleksjoner og debatter,  slik at de ansatte får den nødvendige tid til å reflektere og vurdere alle vanskelige situasjoner?  For det er jo hevet over enhver tvil at yrkesutøvelsen styrkes og slipes i et arbeidsgruppe hvor en tør å reflektere over egne holdninger og adferd. Til beste for alle parter.

Share This