This post is also available in: enEnglish (Engelsk)

Tirsdag 4. april

Forrige uke var  en merkelig og tragisk uke. En uke som egentlig har vært full av frykt, tårer og håpløshet- men også strimer av håp. Sverige sto mye i søkelyset denne uke—først var den en dokumentar fra Rinkeby utenfor Stockholm,( Kalla Fakta 04.04) om hvordan kjønns-apartheid rammer både unge og gamle jenter og kvinner, i Stockholm i  året 2017.  Ultrakonservative jihadister og radikaliserte unge og voksne menn er blitt mer synlig i hverdagen. Hat, vold, kasting av sten mot uskyldige kvinner, kjønnsdelte busser og kafeer, hånende tilrop gav meg frysninger nedover ryggen. Dette er menn – og noen kvinner – som ikke vil verken Sverige eller demokratiet noe godt. De ønsker bare å hate alt som er vestlig – allikevel bor de her og nyter godt av den vestlige kulturen.

Tilbake satt jeg med mange tanker etter denne dokumentaren – mest av alt kanskje oppgitthet og sinne- sinne over en kultur som har blitt fastlåst i middelalderens tankegang.

Tirsdag 4.april

Men jeg ble vekket fra min filosofiske transe, da jeg fikk høre og se om gassangrepet fra Assad mot sin egen befolkning. 80 ble drept – mest små barn. Hva?? Mot sin egen befolkning? Men nå har jo krig aldri vært rettferdig, og det viser jo den 6 års lange krigen i Syria. Kan noen huske hvorfor den startet og hvem var de da som var aktører?? Det kan i alle fall ikke jeg, men jeg har funnet denne gode informasjonsiden her fra FN.

Men dette gassangrepet kom som «skapt» for Trump med sin fallende amerikanske stjernestatus. Han beordret derfor 59 Tomahawk raketter for å ødelegge en militær flyplass hvor angrepene kom fra. Kritiske stemmer sier at hans militære ordre var å IKKE treffe rullebanen på den flyplassen., det var visst noen gamle fly og hangarer som ble truffet.

Dette handlingen har imidlertid eskalert og trappet opp uroen mellom Russland og USA, og det er alvorlig nok i seg selv. Men hva var det nå konflikten i Syria handlet om igjen??

 

Fredag 7.april

Ved 15 tiden på fredags ettermiddag ble vi fortalt at det en lastebil hadde kjørt inn i Stockholms mest travle handlegater i 80 km inn i folkemengden, og det kunne ikke utelukkes en terrorhandling, sa de.

Ved en slik handling er det etter min mening 2 alternativer: Enten er det en terroraksjon, eller så er det et hjerteattakk hvor vedkommende er død bak rattet.

Men det ble ganske fort klart at dette var en terrorhandling. 4 mennesker ble drept, og 15 kom på sykehus hvor 5 var alvorlig skadd. Når slike ting skjer, kommer en i en slags apatisk tilstand, og en må bruke tid for å skjønne hva som skjer.

Og – som i Oslo den 22 juli 2011, dannet det seg etterhvert et blomsterhav- festet til sperringene på Sergels plass.

Politiet hadde et relativt godt bilde av den mistenkte og utover kvelden og natten  fortsatte leteaksjonen med uforminsket styrke

 

Lørdag 8.april

Sveriges befolkning kunne puste lettet ut da politiet informert om at gjerningsmannen var tatt – en 39 år gammel uzbeker. Han hadde tidligere søkt om oppholdstillatelse, men hadde fått avslag.

Denne uzbekeren hadde sterke IS sympatier, og sa under avhør at han hadde fått ordre av IS om å gjøre dette.

Men politiet mente at det måtte være flere gjerningsmenn, derfor foregikk leteaksjonen utover dagen og natten. Men selve gjerningsmannen hadde de tatt.

Søndag 9.april

Palmesøndag kom og vi våknet til nyhetene om at en 17 års gammel gutt i Oslo var blitt tatt natt til søndag i forbindelse med at politiet hadde funnet en en hjemmelaget bombe laget av lightergass og splinter, plassert i Oslo sentrum.  Gutten var russisk statsborger, og det ble også sagt at han hadde IS sympatier. Forsvarsadvokaten mener hele saken er blåst opp i media, og at det hele kan karakteriseres som «guttestreker»- men det var folk i hans nettverk som anmeldte han, og for meg minner det lite om «guttestreker».

Dette blir imidlertid karakterisert som en  terrorhandling også fra PST( politiets sikkerhetstjeneste)   PST oppgraderte utifra de siste dagers hendelser  terrorsituasjon fra «mulig» til «sannsynlig», noe som vil være gjeldene i 2 måneder fremover.

Søndag 9.april

Mens søndagssolen  strålte utover formiddagen, så møtte titusen av mennesker opp på Segels plass for å sørge og vise avsky mot terrorisme. Alle klemte, sørget og omfavnet hverandre og håpet og kjærligheten var det som var budskapet som alle formidlet. Troen på mennesket. Ikke hat og vold.

Og det trengs i en verden som idag.

Søndag 9.april

Og mens svenskene vise sin kjærlighet og omsorg, ble samtidig 2 kirker brutalt bombet i Egypt. Tilsammen så ble det drept  43 stykker og over 100 såret. Denne tragiske hendelsen i Egypt druknet i nyhetsbildet på grunn av situasjonen i Stockholm.

Men også i Egypt var det IS som påtok seg skylden.

Det kristne samfunnet i Egypt har vært utsatt for flere bomber de seneste årene, og vært en forfulgt minoritet i mange 100 år, men som har eskalert i de seneste årene.

Hjem     arbeidsområder     om   kontakt     Privacy     Terms

Adr: Snarveien 6, 4815 Saltrød

Arendal Norge

post@rettighetshjelpen.no

40 40 07 18

Share This