Visste du at disse barna – både jenter og gutter – jobbet i sterkt farlige og skadelige miljø slik som fyrstikkfabrikker, sigarfabrikker og sagbruk?

Visste du at i en av de første streikene i Norge, streiken på Fyrstikkfabrikken i 1889, så streiket 400 kvinner og barn for bl.a tilgang til såpe og vann og 12 timers dager? Visste du at barn fra 6 års alderen til 18 år utgjorde 43% av de ansatte på fosforfabrikkene?
Og visste du at fosfornekrose som mange barn og voksne led av, gjorde til at kjeven og ansiktet smuldret bort , og ga varig hjerneskade?

Hvis du ikke visste dette, og tror at barnearbeid er noe som har hørt eller hører andre land til, så er det ikke det.

 

Lange arbeidsdager

Under industrialiseringens begynnelse  på slutten av 1800 tallet, var barn en aktiv part i oppbyggingen av industrisamfunnet. Dagene strakk seg fra 7 om morgenen til 7 om kvelden, med 3 pauser. ) I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, 800 av dem på sagbruk og høvlerier.

20 år etter denne streiken  ved Fyrstikkfabrikken, forbød Norge i 1913 bruk av giftig fosfor i fyrstikkfabrikkene. Norge var et av de siste landene i Europa som brukte dette.

 

Ingen rettigheter for arbeidere- og iallefall ikke barn

I denne tiden var det en sterk kamp om arbeidernes rettigheter, både når det gjaldt lønn og arbeidsvilkår, og ikke minst helse, miljø og sikkerhet. Det var på denne tiden ikke noe organisert arbeidsliv, og fagforeninger fantes det svært få av.  Det fantes heller ikke noe som kunne minne om noen arbeidsmiljølov- den kom først langt senere. Barn var  annenrangs, det gikk lang tid for noen rettigheter kom.

Arbeiderne ble sett på som en trussel mot det bestående. Etterhvert så foregikk det en kamp om de politiske fløyene: den moderate venstrefløyen, den konservative høyrefløyen, og den nye radikale sosialistfløyen. Arbeidersamfunnene ble sett på som svært interessante for politisk agitasjon, og ble derfor infiltrert av venstre og høyrekrefter for å påvirke disse politisk,  tiltross for at det ikke fantes noen allmenn stemmerett.

Hensikten var å “ufarliggjøre” motstandere mot det bestående regime. I 1885 ble den Socialdemokratiske Forening dannet, som en forløper til Arbeiderpartiet, og representerte etter hvert de sosialistiske krefter i samfunnet.

 

Den første arbeiderkommisjon 1885

For å dempe på gemyttene i denne opphetede tid, gikk Kong Oscar 2 gikk ut i 1884 og proklamert at arbeidernes rettigheter var godt ivaretatt, og den første arbeiderkommisjonen kom høsten 1885. Hensikten med arbeiderkommisjonen var at de skulle se på fabrikktilsyn, arbeidsgivers ansvar ved ulykker og muligheter for syke-, alders- og ulykkestrygd, men også barnearbeid, arbeidstid mm.

Kommisjonens arbeid ble fremlagt for Stortinget i 1890. Flertall gikk inn for å styrke fysiske og tekniske forhold på arbeidsplassen (bla i forhold til fosforskadene på Fyrstikkfabrikken, mens mindretallet ønsket også lovregulering mot barnearbeid og for en 10 timers arbeidsdag.

 

Fabrikk tilsynsloven kom i 1892 – forløperen til Arbeidsmiljøloven

Fabrikktilsynsloven kom som følge av dette først i 1892, og det er denne som er forløperen til vår tids Arbeidsmiljølov (Falkum et al., 2009) I fabrikktilsynsloven så ble forbud mot barnearbeid, reguleringer av nattarbeid og helgearbeid, og regulering av arbeidstiden for ungdom. Dette var den første store loven hvor storsamfunnet grep inn i forholdet mellom ansatt og arbeidstaker. (Levin, 2012) I 1894 ble loven om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere m.fl. vedtatt, og i 1909 ble den også utvidet til å gjelde andre områder. (Halvorsen, 1996; Store norske leksikon) I 1915 kom kravet om ti timer arbeidsdag og 54 timers arbeidsuke.

( Fra min masteroppgave: Tillitsvalgt i helseforetak- på vikende front? )

For mer informasjon : Fra Historiske Statistikker, Statistisk Sentralbyrå

 

 

 

 

 

Share This