Pasientjournaler på avveie!

For noen dager siden var vi på besøk hos en mann som hadde kontaktet Rettighetshjelpen for å vise oss noe. Og det var sletts ikke noe hyggelig syn!
Der hvor vår informatør bor, har det frem til 2013 vært en omsorgsbolig. Det private firmaet gikk konkurs i 2012, og eier av denne institusjonen hadde forlatt bygningen – og sine pasientjournaler. Derfor var det som var igjen av pasientjournaler blitt en byrde på vår informatørs skuldre. Han fortalte også at da han flyttet dit, lå det mange journaler og fløt på utsiden, og det var ingen som hadde orden på dette. Mange av journalene var allerede gått på søpla.

Men nå – i 2015 – tre år etter konkursen, ligger det fremdeles flere journaler og sensitive dokumenter innelåst på dette kontoret. Vår informatør er svært fortvilet og har ringt til kommunen og til politiet i den hensikt å bli kvitt det. Men verken kommunen eller politi vil ta ansvar for dette.

Nå er ikke vår informatør en helsearbeider. Han har ingen kjennskap til verken journalforskrifter, lovverk og rutiner, og han har heller ikke fått veiledning og råd på hvem som skal ha det videre. Men det burde andre ha – også rettssystemet som dømte tidligere eier burde stilt spørsmål ved dette.
Så her sitter han vår informant, ladet med en kunnskap som han ikke helst ikke ønsker å ha. Han vil bli kvitt disse journalene. Men ingen vil han dem..
Han er ikke den første som har sett disse journalene. Personen før ham- og kanskje før ham?? Var det en bygningsarbeider som også var innom?? Eller en eller annen kriminell som fant noe i søpla??
Det har vært mange gode muligheter for uærlige sjeler å skaffe seg ny identitet, for mappene inneholder all nødvendig sensitiv informasjon: Fødselsnummer, bankkonto, familie og sykdomsforløp.

Rettighetshjelpen vil sørge for at disse mappene blir overlevert til riktig sted og riktig person, og at ikke de sensitive opplysningen skal bli mer eksponert enn det de allerede er. Allikevel burde denne problemstillingen reise mange spørsmål:

1: HVORFOR ligger journalene fremdeles på det gamle stedet, nå 3 år etter konkursen???

2: HVORFOR fraskriver kommunen og politiet seg dette ansvaret- eller i beste fall ikke informerer hvor det skal leveres?

3. HVORFOR stiller ikke rettssystemet spørsmål om dette under en konkursbehandling??

4. Og hvor er det fortløpende tilsyn fra Helsetilsynet eller fylkesmannen, når en konkurs er et faktum?

Rettighetshjelpen kommer mer tilbake til dette temaet, og vil også komme tilbake med flere intervjuer av bla Helsetilsynet og fylkesmannen.

Share This